I deler av Norge blir kj- lyden byttet ut med sj- lyden. Jeg kan ikke si om dette er positivt eller negativt. Men dette kan skape noen forvirringer plant enkelte folk, slik som Kjære mor og Sjære mor. Nå ville de fleste forstått at noen ikke ville sjære mora si, men det hadde vært noen som hadde blitt forvirret.
Skarre r-en sin globalisering over Rulle r-en er en annen ting som forandrer seg. Men det er forskjellige meninger om dette, noen tror dette vil fortsette mens andre tror at globaliseringen av Skarre r-en har nådd sitt høydemål og at den ikke vil vokse mer. De begrunner dette med at lyder folk har dialekten sin hindrer dem i å forandre slik som austlendingene har ord slik som ert og ferdig. Mange mener at dette er en medisin mot rulle r-en.
Flere og flere engelske ord blir akseptert i det norske talemålet. Dette skyldes mange forskjellige ting. Innflytelse fra engelske filmer og TV-serier påvirker oss. Andre ting som i de siste årene påvirker oss er Internett, flere og flere mennesker sitter på data hver dag og nesten garantert snubler de over engelske sider og lignende. Ungdommen spiller ofte spill på nettet hvor de kommuniserer med folk fra andre land, og da er det ofte engelsk de bruker. Noen ord som de bruker mye der kan de ta med seg.
Forkortelser er også et fenomen som stadig blir brukt mer, særlig blant ungdommer. Mye av dette kan du skylle på SMSer. Men det kan også trekkes en tråd til dataspill. De bruker forkortelser fordi det går raskere å si hva de mener.
Hvordan mener du språket forandrer seg?
Introduced in 1998
for 7 år siden
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettVeldig bra innlegg, Anders. Likte eksempelet med å sjære mor!
SvarSlettJeg synes det er ganske skummelt hvor mange engelske ord som blir akseptert i det norske talemålet. Jeg er redd for at vi til slutt erstatter alle ordene med engelske ord, og at vi til slutt snakker engelsk. Det tror jeg ikke vil skje mens vi lever, men hvis det fortsetter i samme fart som nå tror jeg at norsken kan bli utryddet. Men det er veldig, veldig lenge til tror jeg!
Vi blir jo som du skriver påvirket hele tiden, og da spesielt internett. Det er en del nordmenn inne på facebook og der kan en velge hvilket språk en vil ha facebook på, og det er nok mange som har det nettopp på engelsk. Jeg går selv rundt og snakker facebook-språk på engelsk. ”Jeg fikk en friendrequest, så du eventen hun la ut”? osv.
På en annen måte er jeg glad for at vi snakker mer og mer engelsk. For som du sier, så kommuniserer vi lettere og bedre med folk fra andre land som vi møter på nettet.
Når det kommer til dette med forkortelser, så synes jeg faktisk at de eldre er verre enn oss ungdommer nå i dag. Hehe. :) Men de bruker nok ikke forkortelser bare for at det går raskere, heller fordi de synes det er kult! Lol.
Bra Anders. Du set fokus på fleire tydlege endringar. Eg trur også at skarre-r vil stoppe opp fordi han ikkje kan kombinerast. Sj-lyden er eg derimot redd vil spreie seg. Vanskeleg å få ungane til å seie tjøkken og tjole, og eg har høyrt han så langt nord som i Tromsø. Trur det kjem av at vi er late. Det krev meir energi å seie tj eller kj, difor blir det sj. Når det gjeld engelske ord, trur eg at vi brukar dei orda vi høyrer og les mest, for dei ligg "lengst fram" i hovudet. Dersom hjernen skal leite etter eit norsk ord for event, eller friend-request, så tek det for lang tid. Difor er det viktig å lese norsk litteratur, meiner eg. Då får du fleire norske ord å velje mellom i ditt eige talemål.
SvarSlettGodt oppsummert:) Eg håpar at skarre-r og kj-lyden ikkje vil forsvinne frå det norske språket, men at det vil holde seg. Det ser svart ut ettersom sj-lyden er meir og meir dominerande.
SvarSlettEngelske ord er òg noko eg ikkje håpar kjem til å "ta over", men det blir ikkje lett, ettersom eg tek meg sjølv kvar dag i å seie engelske ord. Det kjem med ungdommen, og slik vil det verta.
Men det er noko i det Ann Kristin seier at det er lettare å kommunisera med kvarandre om vi snakkar engelsk. Eg trur også at ungdommen no er flinkare til å snakke engelsk enn dei fleste vaksne, siden vi bruker det mykje på internett og i spel.